brant
brant er en bøyningsform av brenne.
Betydning og eksempler
verb · preteritum
være i brann og stå i flammer
- Det brenner i vedovnen, så hun legger på en kubbe.
verb · preteritum
lyse som ild eller skinne kraftig
- Sola brant gjennom skydekket.
verb · preteritum
være eller kjennes het
- Huden brant av feber.
verb · preteritum
svi eller verke slik at det gjør vondt
- Såret brenner når hun beveger armen.
verb · preteritum
ha sterke følelser for noe eller være intenst opptatt av det, eller kjenne sterk trang eller lyst
- Hun brenner for å hjelpe barn som strever med lesingen.
Bøyning av brenne
- verb · infinitiv
- brenne
- verb · presens
- brenner
- verb · infinitiv, passiv
- brennes
- verb · presens, passiv
- brennes
- verb · preteritum
- brant
- verb · perfektum partisipp
- brent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- brent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- brent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- brente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- brente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- brennende
- verb · imperativ
- brenn
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brant». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.