Ordliste > b > brant
brant
Substantiv i ubestemt form, entall.
En brant i fjellet gjorde det vanskelig å gå videre.
Maten ble sittende som et brånt på bunnen av pannen.
Substantiv
Grunnform: brenne
- brant (ubestemt entall)
- bråntet (bestemt entall)
- branten (bestemt entall)
- branter (ubestemt flertall)
- brantene (bestemt flertall)
- Brånt er en skade eller et merkelig fenomen som oppstår under matlaging, ofte referert til brent eller forkullet mat. Det kan være vanskelig å få vekk brånt fra pannen eller andre kjøkkenredskaper.
Branten var så bratt at jeg måtte bruke hendene for å klatre.
Brantene i fjellet var svært bratte.
Bråntene på pannen var et resultat av dårlig matlaging.
Bråntet på bunnen av pannen var vanskelig å få vekk.
Det var flere brånter på pannen etter matlagingen.
Det var mange branter i fjellet som gjorde det vanskelig å gå.
En brant i fjellet gjorde det vanskelig å gå videre.
Maten ble sittende som et brånt på bunnen av pannen.
