brenner

Denne ordformen har flere mulige opphav: brenner og brenne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av brenner

1. substantiv

   Person som framstiller et produkt ved å brenne råstoff eller materiale, for eksempel i industrien.

   • Brenneren passet ovnen mens råstoffet ble omdannet til produktet.

2. substantiv

   Apparat som varmer opp et rom ved å forbrenne olje, kull, gass eller lignende brensel.

   • Brenneren holdt verkstedet varmt gjennom den kalde kvelden.

3. substantiv

   Apparat eller redskap som brukes til å brenne noe.

   • Hun brukte en brenner til å svi overflaten på treverket.

4. substantiv

   Munnstykket i et forbrenningsapparat, der brenselet fordeles før det brenner.

   • Han rengjorde brenneren på primusen før neste tur.

Bøyning av brenner

entall, ubestemt

brenner

entall, bestemt

brenneren

flertall, ubestemt

brennere

flertall, bestemt

brennerne

brenner er en bøyningsform av brenne.

Betydninger av brenne

1. verb · presens

   være i brann og stå i flammer

   • Det brenner i vedovnen, så hun legger på en kubbe.

2. verb · presens

   lyse som ild eller skinne kraftig

   • Sola brant gjennom skydekket.

3. verb · presens

   være eller kjennes het

   • Huden brant av feber.

4. verb · presens

   svi eller verke slik at det gjør vondt

   • Såret brenner når hun beveger armen.

5. verb · presens

   ha sterke følelser for noe eller være intenst opptatt av det, eller kjenne sterk trang eller lyst

   • Hun brenner for å hjelpe barn som strever med lesingen.

6. verb · presens

   gjøre opp ild og la noe brenne, eller tilintetgjøre eller ødelegge noe med ild

   • De brente gamle kvister i et bål.

7. verb · presens

   lage merke eller hull med ild eller varme

   • En glo brente et lite hull i duken.

8. verb · presens

   lage eller behandle noe ved hjelp av ild, varme, laser eller lignende

   • Hun brente mandler i en panne med sukker.

9. verb · presens

   skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller et sviende stoff

   • Pølsene brente på grillen mens hun hentet tallerkener.

10. verb · presens

    varme sterkt eller skinne

    • Sola brente over den tørre gårdsplassen.

11. verb · presens

    forbrenne

    • Hun trener for å brenne fett.

12. verb · presens

    i ballspill: mislykkes med en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende

    • Han brente straffesparket og laget gikk glipp av en mulig scoring.

Bøyning av brenne

verb · infinitiv

brenne

verb · presens

brenner

verb · infinitiv, passiv

brennes

verb · presens, passiv

brennes

verb · preteritum

brant / brente

verb · perfektum partisipp

brent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

brent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

brent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

brente

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

brente

verb · adjektiv, presens partisipp

brennende

verb · imperativ

brenn

Oppdatert 2026-10-10.