brenne

Betydning og eksempler

1. verb

   være i brann og stå i flammer

   • Det brenner i vedovnen, så hun legger på en kubbe.

2. verb

   lyse som ild eller skinne kraftig

   • Sola brant gjennom skydekket.

3. verb

   være eller kjennes het

   • Huden brant av feber.

4. verb

   svi eller verke slik at det gjør vondt

   • Såret brenner når hun beveger armen.

5. verb

   ha sterke følelser for noe eller være intenst opptatt av det, eller kjenne sterk trang eller lyst

   • Hun brenner for å hjelpe barn som strever med lesingen.

6. verb

   gjøre opp ild og la noe brenne, eller tilintetgjøre eller ødelegge noe med ild

   • De brente gamle kvister i et bål.

7. verb

   lage merke eller hull med ild eller varme

   • En glo brente et lite hull i duken.

8. verb

   lage eller behandle noe ved hjelp av ild, varme, laser eller lignende

   • Hun brente mandler i en panne med sukker.

9. verb

   skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller et sviende stoff

   • Pølsene brente på grillen mens hun hentet tallerkener.

10. verb

    varme sterkt eller skinne

    • Sola brente over den tørre gårdsplassen.

11. verb

    forbrenne

    • Hun trener for å brenne fett.

12. verb

    i ballspill: mislykkes med en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende

    • Han brente straffesparket og laget gikk glipp av en mulig scoring.

Bøyning av brenne

verb · infinitiv

brenne

verb · presens

brenner

verb · infinitiv, passiv

brennes

verb · presens, passiv

brennes

verb · preteritum

brant / brente

verb · perfektum partisipp

brent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

brent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

brent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

brente

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

brente

verb · adjektiv, presens partisipp

brennende

verb · imperativ

brenn

Oppdatert 2026-10-10.