brast

Denne ordformen har flere mulige opphav: brase og briste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

brast er en bøyningsform av brase.

Betydninger av brase

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Stille en rå med brasene slik at seilene får vinden inn bakfra.

   • Matrosen braser råa slik at seilene får vinden inn bakfra.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Frese, knitre eller sprake, og eventuelt sprute, ved steking, brenning eller lignende.

   • Det braser i den glohete oljen.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Steke noe fett så det freser og knitrer, ofte som del av matlaging i stor stil.

   • Kokkene braser kjøttet mens de tilbereder et stort måltid.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Falle eller støte mot noe med et brak, eller fare av sted i full fart i en bestemt retning.

   • Hun braste inn i rommet uten å banke på.

Bøyning av brase

verb · infinitiv

brase

verb · presens

braser

verb · infinitiv, passiv

brases

verb · presens, passiv

brases

verb · preteritum

braste

verb · perfektum partisipp

brast

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

brast

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

brast

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

braste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

braste

verb · adjektiv, presens partisipp

brasende

verb · imperativ

bras

brast er en bøyningsform av briste.

Betydninger av briste

1. verb · preteritum

   Slites over eller sprekke og revne.

   • Tauet brast da hun dro hardt i det.

2. verb · preteritum

   Sprekke fordi noe vokser fram; billedlig kan et sterkt følelsesmessig trykk få hjertet til å briste.

   • Knoppene brister når de åpner seg.

3. verb · preteritum

   Slå feil eller svikte; brukt adjektivisk om noe som ikke holder mål.

   • Resonnementet bygger på bristende forutsetninger.

4. verb · preteritum

   Brått og uoverveid slippe løs en følelse eller reaksjon.

   • Da hun hørte vitsen, brast hun i latter.

5. verb · preteritum

   Bli så overveldet av følelsesmessig trykk at en mister kontrollen.

   • Da hun fikk den tunge beskjeden, brast det for henne.

6. verb · preteritum

   Om øyne: brått miste glansen når døden inntreffer.

   • I fortellingen brast øynene hans da han døde.

7. verb · preteritum

   Om stemmen: plutselig svikte og bli uklar og skurrende.

   • Stemmen brast da hun prøvde å lese brevet høyt.

8. verb · preteritum

   Om en ytring: komme brått, heftig og uoverveid.

   • «Jeg orker ikke mer!» brast det ut av henne.

Bøyning av briste

verb · infinitiv

briste

verb · presens

brister

verb · infinitiv, passiv

bristes

verb · presens, passiv

bristes

verb · preteritum

brast

verb · perfektum partisipp

bristet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bristet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bristet / bristen

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bristne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bristne

verb · adjektiv, presens partisipp

bristende

verb · imperativ

brist

Oppdatert 2026-10-10.