Ordliste > b > briste
bristende
Grunnform av adjektiv.
Det bristende punktet var årsaken til sammenbruddet.
Verb
Grunnform: briste
- brister (presens)
- brast (preteritum)
- bristet (preteritum)
- har bristet (perfektum)
- briste (infinitiv)
- bristende (positiv)
- mer bristende (komparativ)
- mest bristende (superlativ)
- Briste er et verb som refererer til noe som er ødelagt eller sprukket, ofte brukes for å beskrive en tilstand av svikt eller sammenbrudd.
Jeg frykter at glasset skal briste.
Glasset bristet i går.
Glasset har bristet flere ganger.
Glasset brister lett.
Det bristende punktet var årsaken til sammenbruddet.
Den ene siden var mer bristende enn den andre.
Dette var det mest bristende øyeblikket i hele prosessen.
Jeg frykter at jeg skal briste under presset.
Hun brast i gråt da hun hørte nyheten.
Han har bristet sammen flere ganger underveis.
Vi brister under vekten av ansvar.
