bristen

Denne ordformen har flere mulige opphav: brist og briste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

bristen er en bøyningsform av brist.

Betydninger av brist

substantiv · entall, bestemt
En liten revne eller sprekk som oppstår i noe på grunn av et uhell eller slitasje.
- Etter støtet oppdaget hun en brist i glasset.
substantiv · entall, bestemt
En lyd som oppstår når noe brister.
- Han svarte med brist i stemmen da han prøvde å holde tårene tilbake.
substantiv · entall, bestemt
En feil eller mangel ved en egenskap, en framgangsmåte eller et resonnement.
- Gjennomgangen avdekket en brist i logikken bak forslaget.

bristen er en bøyningsform av briste.

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Slites over eller sprekke og revne.
- Tauet brast da hun dro hardt i det.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Sprekke fordi noe vokser fram; billedlig kan et sterkt følelsesmessig trykk få hjertet til å briste.
- Knoppene brister når de åpner seg.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Slå feil eller svikte; brukt adjektivisk om noe som ikke holder mål.
- Resonnementet bygger på bristende forutsetninger.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Brått og uoverveid slippe løs en følelse eller reaksjon.
- Da hun hørte vitsen, brast hun i latter.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Bli så overveldet av følelsesmessig trykk at en mister kontrollen.
- Da hun fikk den tunge beskjeden, brast det for henne.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om øyne: brått miste glansen når døden inntreffer.
- I fortellingen brast øynene hans da han døde.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om stemmen: plutselig svikte og bli uklar og skurrende.
- Stemmen brast da hun prøvde å lese brevet høyt.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om en ytring: komme brått, heftig og uoverveid.
- «Jeg orker ikke mer!» brast det ut av henne.

verb · infinitiv: briste
verb · presens: brister
verb · infinitiv, passiv: bristes
verb · presens, passiv: bristes
verb · preteritum: brast
verb · perfektum partisipp: bristet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: bristet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: bristet / bristen
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: bristne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: bristne
verb · adjektiv, presens partisipp: bristende
verb · imperativ: brist

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bristen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.