brekker
brekker er en bøyningsform av brekke.
Betydning og eksempler
verb · presens
Få noe til å knekke ved å bøye, trykke på det eller på annen måte bryte det.
- Hun prøvde å brekke av en tørr grein.
verb · presens
Knekke eller briste slik at noe går tvers av, sprekker eller revner.
- Skia brakk da han satte foten på dem.
verb · presens
Utforme og sette opp layouten på sidene i en trykksak.
- Journalistene brekker avissidene selv.
verb · presens
Endre en farge ved å blande den med en annen farge.
- Den grå nyansen er brekket med hvitt.
substantiv · flertall, ubestemt
En stor, bratt bakke eller hall.
- De gikk opp den bratte brekka i rolig tempo.
Bøyning av brekke
- verb · infinitiv
- brekke
- verb · presens
- brekker
- verb · infinitiv, passiv
- brekkes
- verb · presens, passiv
- brekkes
- verb · preteritum
- brakk / brekka / brekket / brekte
- verb · perfektum partisipp
- brukket / brekka / brekket / brekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- brukket / brekka / brekket / brekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- brukket / brukken / brekka / brekket / brekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- brukne / brekka / brekkete / brekte / brekkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- brukne / brekka / brekkete / brekte / brekkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- brekkende
- verb · imperativ
- brekk
- entall, ubestemt
- brekke
- entall, bestemt
- brekken / brekka
- flertall, ubestemt
- brekker
- flertall, bestemt
- brekkene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brekker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.