brukne

Denne ordformen har flere mulige opphav: brekke og brukken og brukket. Betydningen avhenger av sammenhengen.

brukne er en bøyningsform av brekke.

Betydninger av brekke

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Få noe til å knekke ved å bøye, trykke på det eller på annen måte bryte det.
- Hun prøvde å brekke av en tørr grein.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Knekke eller briste slik at noe går tvers av, sprekker eller revner.
- Skia brakk da han satte foten på dem.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Utforme og sette opp layouten på sidene i en trykksak.
- Journalistene brekker avissidene selv.

verb · infinitiv: brekke
verb · presens: brekker
verb · infinitiv, passiv: brekkes
verb · presens, passiv: brekkes
verb · preteritum: brakk
verb · perfektum partisipp: brukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: brukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: brukket / brukken
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: brukne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: brukne
verb · adjektiv, presens partisipp: brekkende
verb · imperativ: brekk

brukne er en bøyningsform av brukken.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
som har fått en brist eller er gått av
- Hun slapp fra fallet med en brukken ankel.

brukne er en bøyningsform av brukket.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
som har fått en brist eller gått av
- Hun fikk en brukket ankel da hun falt.

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brukne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.