bucke

Verb i grunnform.

Jeg må bucke for å unngå å slå hodet.

Verb

Grunnform: bucke

• bukker (presens)
• bukket (preteritum)
• har bukket (perfektum)
• bucke (infinitiv)

1. Bucke er et verb som betyr å bøye seg ned eller å senke hodet, ofte for å unngå å slå hodet eller å vise respekt.

Jeg bukker for å unngå å slå hodet.

Jeg bukket for å unngå å slå hodet.

Jeg har bukket for å unngå å slå hodet flere ganger.

Jeg må bucke for å unngå å slå hodet.

Synonymer til bucke

• bikke