bukker

Denne ordformen har flere mulige opphav: bukk og bukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

bukker er en bøyningsform av bukk.

Betydninger av bukk

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Hanndyret hos mindre drøvtyggere; ordet kan også stå som siste ledd i sammensatte dyrenavn.

   • Geitebukken sto ved gjerdet mens resten av flokken beitet.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   En innretning som står på bein og kan minne om en bukk.

   • Arbeiderne satte opp sperrebukker rundt området.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Et gymnastikkapparat på fire bein som man hopper over.

   • Hun tok sats og hoppet over bukken i gymtimen.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Den fremste sleden i en geitdoning.

   • Bukken var den fremste sleden i geitdoningen.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   I sjakk: et svært dårlig trekk.

   • Han overså motstanderens trussel og gjorde en bukk som kostet ham partiet.

Bøyning av bukk

entall, ubestemt

bukk

entall, bestemt

bukken

flertall, ubestemt

bukker

flertall, bestemt

bukkene

bukker er en bøyningsform av bukke.

Betydninger av bukke

1. verb · presens

   bøye noe slik at det får en knekk eller bue.

   • Hun måtte bukke metallplaten for å få den til å passe.

2. verb · presens

   bøye overkroppen framover som en hilsen eller som tegn på respekt.

   • Han bukket dypt da han takket for applausen.

Bøyning av bukke

verb · infinitiv

bukke

verb · presens

bukker

verb · infinitiv, passiv

bukkes

verb · presens, passiv

bukkes

verb · preteritum

bukka / bukket

verb · perfektum partisipp

bukka / bukket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bukka / bukket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bukka / bukket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bukka / bukkete / bukkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bukka / bukkete / bukkede

verb · adjektiv, presens partisipp

bukkende

verb · imperativ

bukk

Oppdatert 2026-10-10.