bukk

Denne ordformen har flere mulige opphav: bukk og bukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bukk

1. substantiv

   Hanndyret hos mindre drøvtyggere; ordet kan også stå som siste ledd i sammensatte dyrenavn.

   • Geitebukken sto ved gjerdet mens resten av flokken beitet.

2. substantiv

   En innretning som står på bein og kan minne om en bukk.

   • Arbeiderne satte opp sperrebukker rundt området.

3. substantiv

   Et gymnastikkapparat på fire bein som man hopper over.

   • Hun tok sats og hoppet over bukken i gymtimen.

4. substantiv

   Den fremste sleden i en geitdoning.

   • Bukken var den fremste sleden i geitdoningen.

5. substantiv

   I sjakk: et svært dårlig trekk.

   • Han overså motstanderens trussel og gjorde en bukk som kostet ham partiet.

6. substantiv

   En hilsen der man bøyer hodet og overkroppen framover.

   • Hun hilste med et høflig bukk før hun satte seg.

Bøyning av bukk

entall, ubestemt

bukk

entall, bestemt

bukken / bukket

flertall, ubestemt

bukker / bukk

flertall, bestemt

bukkene / bukka

bukk er en bøyningsform av bukke.

Betydninger av bukke

1. verb · imperativ

   bøye noe slik at det får en knekk eller bue.

   • Hun måtte bukke metallplaten for å få den til å passe.

2. verb · imperativ

   bøye overkroppen framover som en hilsen eller som tegn på respekt.

   • Han bukket dypt da han takket for applausen.

Bøyning av bukke

verb · infinitiv

bukke

verb · presens

bukker

verb · infinitiv, passiv

bukkes

verb · presens, passiv

bukkes

verb · preteritum

bukka / bukket

verb · perfektum partisipp

bukka / bukket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bukka / bukket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bukka / bukket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bukka / bukkete / bukkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bukka / bukkete / bukkede

verb · adjektiv, presens partisipp

bukkende

verb · imperativ

bukk

Oppdatert 2026-10-10.