bukke
Betydning og eksempler
verb
bøye noe slik at det får en knekk eller bue.
- Hun måtte bukke metallplaten for å få den til å passe.
verb
bøye overkroppen framover som en hilsen eller som tegn på respekt.
- Han bukket dypt da han takket for applausen.
Bøyning av bukke
- verb · infinitiv
- bukke
- verb · presens
- bukker
- verb · infinitiv, passiv
- bukkes
- verb · presens, passiv
- bukkes
- verb · preteritum
- bukka / bukket
- verb · perfektum partisipp
- bukka / bukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bukka / bukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bukka / bukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bukka / bukkete / bukkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bukka / bukkete / bukkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bukkende
- verb · imperativ
- bukk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bukke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.