dikt

Denne ordformen har flere mulige opphav: dikt og dikte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dikt

substantiv
Et poetisk verk, enten som helhet eller som en enkelt enhet av vers.
- Hun leste et dikt høyt for klassen.
substantiv
Noe som er funnet på og ikke sant; oppspinn.
- Han påsto at historien var sann, men den var bare dikt.

dikt er en bøyningsform av dikte.

verb · imperativ
Skrive en skjønnlitterær tekst eller arbeide kunstnerisk med ord.
- Hun dikter en vise om livet på sjøen.
verb · imperativ
Finne på noe som ikke har skjedd, eller fantasere.
- Han diktet opp en historie for å forklare hvorfor han kom for sent.

verb · infinitiv: dikte
verb · presens: dikter
verb · infinitiv, passiv: diktes
verb · presens, passiv: diktes
verb · preteritum: dikta / diktet
verb · perfektum partisipp: dikta / diktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: dikta / diktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: dikta / diktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: dikta / diktete / diktede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: dikta / diktete / diktede
verb · adjektiv, presens partisipp: diktende
verb · imperativ: dikt

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dikt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.