Ordliste > d > dikte
dikte
Verb i grunnform.
Jeg prøver å dikte en sang.
Jeg elsker å dikte.
Hun prøvde å oppdikte en historie for å underholde barna.
Verb
Grunnform: dikte
- dikter (presens)
- oppdikter (presens)
- diktet (preteritum)
- oppdikta (preteritum)
- har diktet (perfektum)
- har oppdikta (perfektum)
- oppdikte (infinitiv)
- dikte (infinitiv)
- Oppdikte betyr å lage noe uvirkelig eller fiktivt, å finne på en historie eller et faktum som ikke er sant. Det kan være å skrive en roman, å fortelle en løgn eller å skape en fantasiverden.
Jeg prøver å dikte en sang.
Hun dikter hver dag.
Han diktet et dikt i går.
De har diktet mange sanger sammen.
Jeg elsker å dikte.
Jeg diktet en sang i går.
Jeg har diktet mange sanger.
Jeg dikter hver dag.
Hun prøvde å oppdikte en historie for å underholde barna.
Han oppdikter hele tiden nye eventyr.
De oppdikta en løgn for å slippe straff.
Jeg har oppdikta mange historier i løpet av årene.
