Ordliste > d > distinktivitet
distinktiviteter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De ulike distinktiviteter i musikken gjør den interessant.
Distinktiviteter mellom de to produktene er små.
Substantiv
Grunnform: distinktivitet
- distinktivitet (ubestemt entall)
- distinktiviteten (bestemt entall)
- distinktiviteter (ubestemt flertall)
- distinktivitetene (bestemt flertall)
- Kvaliteten eller egenskapen ved å være distinktiv; særpreg eller karakteristikk som skiller noe fra noe annet.
Hun har en unik distinktivitet i sin kunst.
Distinktiviteten i hans stemme er lett å kjenne igjen.
De ulike distinktiviteter i musikken gjør den interessant.
Distinktivitetene i hennes design er meget særpregede.
Distinktivitetene til de to produktene er tydelige.
Distinktiviteten til produktet er dets unike design.
Distinktiviteter mellom de to produktene er små.
En distinktivitet som skiller produktet fra andre er dets kvalitet.
