dune
Betydning og eksempler
verb
Gi fra seg en kraftig, knakende lyd; drønne eller brake.
- Det dunet kraftig da den gamle døra slo igjen.
Bøyning av dune
- verb · infinitiv
- dune
- verb · presens
- duner
- verb · infinitiv, passiv
- dunes
- verb · presens, passiv
- dunes
- verb · preteritum
- duna / dunet / dunte
- verb · perfektum partisipp
- duna / dunet / dunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- duna / dunet / dunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- duna / dunet / dunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- duna / dunete / dunede / dunte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- duna / dunete / dunede / dunte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dunende
- verb · imperativ
- dun
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dune». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.