dun
Denne ordformen har flere mulige opphav: dun og dune. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dun
substantiv
En liten og lett fjær fra en fugl.
- Puta ble fylt med andedun.
substantiv
Tynt og mykt hår, som det fine håret som kan vokse på haka.
- Han fikk et svakt dun på haka.
substantiv
Fellesbetegnelse for et fint og mykt lag av hår eller fjær.
- Et lag av myrdun dekket bakken.
Bøyning av dun
- entall, ubestemt
- dun
- entall, bestemt
- dunen / dunet / duna
- flertall, ubestemt
- dun
- flertall, bestemt
- dunene / duna
dun er en bøyningsform av dune.
Betydninger av dune
verb · imperativ
Gi fra seg en kraftig, knakende lyd; drønne eller brake.
- Det dunet kraftig da den gamle døra slo igjen.
Bøyning av dune
- verb · infinitiv
- dune
- verb · presens
- duner
- verb · infinitiv, passiv
- dunes
- verb · presens, passiv
- dunes
- verb · preteritum
- duna / dunet / dunte
- verb · perfektum partisipp
- duna / dunet / dunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- duna / dunet / dunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- duna / dunet / dunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- duna / dunete / dunede / dunte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- duna / dunete / dunede / dunte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dunende
- verb · imperativ
- dun
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dun». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.