dunet

Denne ordformen har flere mulige opphav: dunet og dun og dune. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dunet

1. adjektiv

   Dekket av dun, særlig om en fugleunge eller et annet dyr.

   • Den dunete fugleungen lå tett inntil moren.

Bøyning av dunet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dunet

positiv, flertall

dunete

positiv, bestemt, entall

dunete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

dunet

dunet er en bøyningsform av dun.

Betydninger av dun

1. substantiv · entall, bestemt

   En liten og lett fjær fra en fugl.

   • Puta ble fylt med andedun.

2. substantiv · entall, bestemt

   Tynt og mykt hår, som det fine håret som kan vokse på haka.

   • Han fikk et svakt dun på haka.

3. substantiv · entall, bestemt

   Fellesbetegnelse for et fint og mykt lag av hår eller fjær.

   • Et lag av myrdun dekket bakken.

Bøyning av dun

entall, ubestemt

dun

entall, bestemt

dunen / dunet / duna

flertall, ubestemt

dun

flertall, bestemt

dunene / duna

dunet er en bøyningsform av dune.

Betydninger av dune

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gi fra seg en kraftig, knakende lyd; drønne eller brake.

   • Det dunet kraftig da den gamle døra slo igjen.

Bøyning av dune

verb · infinitiv

dune

verb · presens

duner

verb · infinitiv, passiv

dunes

verb · presens, passiv

dunes

verb · preteritum

duna / dunet / dunte

verb · perfektum partisipp

duna / dunet / dunt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

duna / dunet / dunt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

duna / dunet / dunt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

duna / dunete / dunede / dunte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

duna / dunete / dunede / dunte

verb · adjektiv, presens partisipp

dunende

verb · imperativ

dun

Oppdatert 2026-10-10.