dunen
dunen er en bøyningsform av dun.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
En liten og lett fjær fra en fugl.
- Puta ble fylt med andedun.
substantiv · entall, bestemt
Tynt og mykt hår, som det fine håret som kan vokse på haka.
- Han fikk et svakt dun på haka.
substantiv · entall, bestemt
Fellesbetegnelse for et fint og mykt lag av hår eller fjær.
- Et lag av myrdun dekket bakken.
Bøyning av dun
- entall, ubestemt
- dun
- entall, bestemt
- dunen / dunet / duna
- flertall, ubestemt
- dun
- flertall, bestemt
- dunene / duna
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dunen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.