dunkende
dunkende er en bøyningsform av dunke.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, presens partisipp
Lage en hul bankelyd, for eksempel ved at hjertet slår tungt.
- Hjertet dunket så hardt at hun kjente slagene i brystet.
verb · adjektiv, presens partisipp
Slå, støte eller sparke mot noe eller noen uten at det lager en sterk lyd.
- Han dunket hodet forsiktig mot puten.
Bøyning av dunke
- verb · infinitiv
- dunke
- verb · presens
- dunker
- verb · infinitiv, passiv
- dunkes
- verb · presens, passiv
- dunkes
- verb · preteritum
- dunka / dunket
- verb · perfektum partisipp
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dunka / dunkete / dunkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dunka / dunkete / dunkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dunkende
- verb · imperativ
- dunk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dunkende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.