dunker
Denne ordformen har flere mulige opphav: dunker og dunk og dunke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dunker
substantiv
Norsk harehund med kort, grov pels.
- Dunkeren fulgte sporet gjennom skogen.
Bøyning av dunker
dunker er en bøyningsform av dunk.
Betydninger av dunk
substantiv · flertall, ubestemt
En tønneformet beholder, ofte til oppbevaring av væske eller avfall.
- Han kastet tomflaskene i søppeldunken.
Bøyning av dunk
dunker er en bøyningsform av dunke.
Betydninger av dunke
verb · presens
Lage en hul bankelyd, for eksempel ved at hjertet slår tungt.
- Hjertet dunket så hardt at hun kjente slagene i brystet.
verb · presens
Slå, støte eller sparke mot noe eller noen uten at det lager en sterk lyd.
- Han dunket hodet forsiktig mot puten.
Bøyning av dunke
- verb · infinitiv
- dunke
- verb · presens
- dunker
- verb · infinitiv, passiv
- dunkes
- verb · presens, passiv
- dunkes
- verb · preteritum
- dunka / dunket
- verb · perfektum partisipp
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dunka / dunkete / dunkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dunka / dunkete / dunkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dunkende
- verb · imperativ
- dunk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dunker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.