dunk
Denne ordformen har flere mulige opphav: dunk og dunke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dunk
substantiv
En tønneformet beholder, ofte til oppbevaring av væske eller avfall.
- Han kastet tomflaskene i søppeldunken.
substantiv
En lyd som oppstår når noe bankes, kakker eller slås mot noe.
- Et dunk fra veggen fikk henne til å stanse opp.
substantiv
Et puff eller støt mot noen eller noe.
- Hun fikk et dunk i ryggen da noen passerte i den trange gangen.
interjeksjon
Brukes for å gjengi en dump, kort lyd av et slag eller en støtende bevegelse.
- Motoren gikk ujevnt og sa dunk, dunk.
Bøyning av dunk
- entall, ubestemt
- dunk
- entall, bestemt
- dunken / dunket
- flertall, ubestemt
- dunker / dunk
- flertall, bestemt
- dunkene / dunka
- Ordform
- dunk
dunk er en bøyningsform av dunke.
Betydninger av dunke
verb · imperativ
Lage en hul bankelyd, for eksempel ved at hjertet slår tungt.
- Hjertet dunket så hardt at hun kjente slagene i brystet.
verb · imperativ
Slå, støte eller sparke mot noe eller noen uten at det lager en sterk lyd.
- Han dunket hodet forsiktig mot puten.
Bøyning av dunke
- verb · infinitiv
- dunke
- verb · presens
- dunker
- verb · infinitiv, passiv
- dunkes
- verb · presens, passiv
- dunkes
- verb · preteritum
- dunka / dunket
- verb · perfektum partisipp
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dunka / dunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dunka / dunkete / dunkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dunka / dunkete / dunkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dunkende
- verb · imperativ
- dunk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dunk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.