dunkene
dunkene er en bøyningsform av dunk.
Betydning og eksempler
substantiv · flertall, bestemt
En tønneformet beholder, ofte til oppbevaring av væske eller avfall.
- Han kastet tomflaskene i søppeldunken.
substantiv · flertall, bestemt
En lyd som oppstår når noe bankes, kakker eller slås mot noe.
- Et dunk fra veggen fikk henne til å stanse opp.
substantiv · flertall, bestemt
Et puff eller støt mot noen eller noe.
- Hun fikk et dunk i ryggen da noen passerte i den trange gangen.
Bøyning av dunk
- entall, ubestemt
- dunk
- entall, bestemt
- dunken / dunket
- flertall, ubestemt
- dunker / dunk
- flertall, bestemt
- dunkene / dunka
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dunkene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.