eid

Denne ordformen har flere mulige opphav: eid og eie. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av eid

1. substantiv

   En smal landstripe med vann på begge sider som forbinder to landområder.

   • De gikk over eidet mellom innsjøene.

Bøyning av eid

entall, ubestemt

eid

entall, bestemt

eidet

flertall, ubestemt

eid

flertall, bestemt

eida / eidene

eid er en bøyningsform av eie.

Betydninger av eie

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Ha noe i sin besittelse eller være eier av det.

   • Hun eier en liten leilighet i byen.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Ha noe tilgjengelig, særlig noe man kan bruke eller trenger.

   • Vi eier ikke kaffe, så vi må handle før gjestene kommer.

Bøyning av eie

verb · infinitiv

eie

verb · presens

eier

verb · infinitiv, passiv

eies

verb · presens, passiv

eies

verb · preteritum

eide / åtte / eiet

verb · perfektum partisipp

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

eide / åtte / eiete / eiede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

eide / åtte / eiete / eiede

verb · adjektiv, presens partisipp

eiende

verb · imperativ

ei

Oppdatert 2026-10-10.