eie

Betydning og eksempler

1. verb

   Ha noe i sin besittelse eller være eier av det.

   • Hun eier en liten leilighet i byen.

2. verb

   Ha noe tilgjengelig, særlig noe man kan bruke eller trenger.

   • Vi eier ikke kaffe, så vi må handle før gjestene kommer.

3. substantiv

   Det å ha noe i sin besittelse; besittelse eller eierskap.

   • Maleriet er i privat eie og er ikke utstilt for publikum.

4. substantiv

   Noe en person eller gruppe eier; en eiendel eller eiendom.

   • Hun oppbevarer det dyrebare smykket som sitt mest verdifulle eie.

Bøyning av eie

verb · infinitiv

eie

verb · presens

eier

verb · infinitiv, passiv

eies

verb · presens, passiv

eies

verb · preteritum

eide / åtte / eiet

verb · perfektum partisipp

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

eide / åtte / eiete / eiede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

eide / åtte / eiete / eiede

verb · adjektiv, presens partisipp

eiende

verb · imperativ

ei

entall, ubestemt

eie

entall, bestemt

eiet

flertall, ubestemt

eier

flertall, bestemt

eia / eiene

Oppdatert 2026-10-10.