eier

Denne ordformen har flere mulige opphav: eier og eie. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av eier

1. substantiv

   Person som har eiendomsrett til noe.

   • Etter kjøpet ble hun eier av leiligheten.

Bøyning av eier

entall, ubestemt

eier

entall, bestemt

eieren

flertall, ubestemt

eiere

flertall, bestemt

eierne

eier er en bøyningsform av eie.

Betydninger av eie

1. verb · presens

   Ha noe i sin besittelse eller være eier av det.

   • Hun eier en liten leilighet i byen.

2. verb · presens

   Ha noe tilgjengelig, særlig noe man kan bruke eller trenger.

   • Vi eier ikke kaffe, så vi må handle før gjestene kommer.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Det å ha noe i sin besittelse; besittelse eller eierskap.

   • Maleriet er i privat eie og er ikke utstilt for publikum.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Noe en person eller gruppe eier; en eiendel eller eiendom.

   • Hun oppbevarer det dyrebare smykket som sitt mest verdifulle eie.

Bøyning av eie

verb · infinitiv

eie

verb · presens

eier

verb · infinitiv, passiv

eies

verb · presens, passiv

eies

verb · preteritum

eide / åtte / eiet

verb · perfektum partisipp

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

eid / ått / eiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

eide / åtte / eiete / eiede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

eide / åtte / eiete / eiede

verb · adjektiv, presens partisipp

eiende

verb · imperativ

ei

entall, ubestemt

eie

entall, bestemt

eiet

flertall, ubestemt

eier

flertall, bestemt

eia / eiene

Oppdatert 2026-10-10.