En person som lever alene, uten samboer eller ektefelle. Enslige mennesker kan ha valgt å leve alene av ulike årsaker, som for eksempel å kunne fokusere på egen utvikling eller å kunne ha mer tid for seg selv.

Adjektiv i høyeste grad.
Hun er den ensligste personen jeg kjenner.
Substantiv
Grunnform: enslig
Hun er en enslig kvinne.
Hun er ensligere enn før.
Hun er den ensligste personen jeg kjenner.
Den enslige kvinnen bor alene.
De er enslige kvinner.
De ensliges kvinner bor alene.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ensligst». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















