
Substantiv i bestemt form, entall.
Ensomværlingen hadde ikke sett noen på flere år.
Substantiv
Grunnform: ensomværling
Han var en ensomværling som levde i skogen.
Ensomværlingen hadde ikke sett noen på flere år.
Det var mange ensomværlinger i byen som ikke hadde noen å snakke med.
Ensomværlingene fant sammen og dannet en egen lille gruppe.
















