Ordliste > e > ensomværling
ensomværlinger
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange ensomværlinger i byen som ikke hadde noen å snakke med.
Substantiv
Grunnform: ensomværling
- ensomværling (ubestemt entall)
- ensomværlingen (bestemt entall)
- ensomværlinger (ubestemt flertall)
- ensomværlingene (bestemt flertall)
- Ensomværling er en person som lever alene og ikke har noen å snakke med. Dette kan være en person som har valgt å leve alene, eller noen som har blitt alene på grunn av omstendighetene.
Han var en ensomværling som levde i skogen.
Ensomværlingen hadde ikke sett noen på flere år.
Det var mange ensomværlinger i byen som ikke hadde noen å snakke med.
Ensomværlingene fant sammen og dannet en egen lille gruppe.
