falle

Betydning og eksempler

1. verb

   Bevege seg eller bli ført nedover.

   • Snøen falt tett gjennom natten.

2. verb

   Miste balansen og velte, slik at man kommer ned på bakken eller et underlag.

   • Hun snublet i trappen og falt på baken.

3. verb

   Bli opphevet eller gitt opp, slik at noe ikke lenger gjelder eller blir fulgt.

   • Da feilen ble rettet, falt kravet bort.

4. verb

   Bli beseiret, styrtet eller vraket; lide nederlag.

   • Regjeringen falt etter at den mistet støtten i parlamentet.

5. verb

   Dø, særlig i krig.

   • Soldaten falt i kamp.

6. verb

   Bli lavere eller mindre; minke.

   • Temperaturen falt utover kvelden.

7. verb

   Treffe eller komme på et bestemt tidspunkt, sted eller forhold; også inngå i eller være utenfor en kategori.

   • Møtet faller på en mandag i år.

8. verb

   Ta en bestemt form eller passe godt; også oppleves på en bestemt måte.

   • Kjolen faller fint over skuldrene.

9. verb

   Være eller oppleves på en bestemt måte, eller være lett eller naturlig for noen.

   • Det faller henne naturlig å spørre når noe er uklart.

10. substantiv

    En bevegelig del i en lås som går i inngrep og holder låsen lukket.

    • Låsesmeden undersøkte fallen før han satte låsen sammen igjen.

Bøyning av falle

verb · infinitiv

falle

verb · presens

faller

verb · infinitiv, passiv

falles

verb · presens, passiv

falles

verb · preteritum

falt

verb · perfektum partisipp

falt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

falt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

falt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

falte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

falte

verb · adjektiv, presens partisipp

fallende

verb · imperativ

fall

entall, ubestemt

falle

entall, bestemt

fallen

flertall, ubestemt

faller

flertall, bestemt

fallene

Oppdatert 2026-10-10.