faller

Denne ordformen har flere mulige opphav: fall og falle og fallere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

faller er en bøyningsform av fall.

Betydninger av fall

substantiv · flertall, ubestemt
Bølger eller krøller i håret, særlig slik håret legger seg naturlig.
- Hun lot håret tørke uten å gre det for å beholde det naturlige fallet.

faller er en bøyningsform av falle.

verb · presens
Bevege seg eller bli ført nedover.
- Snøen falt tett gjennom natten.
verb · presens
Miste balansen og velte, slik at man kommer ned på bakken eller et underlag.
- Hun snublet i trappen og falt på baken.
verb · presens
Bli opphevet eller gitt opp, slik at noe ikke lenger gjelder eller blir fulgt.
- Da feilen ble rettet, falt kravet bort.
verb · presens
Bli beseiret, styrtet eller vraket; lide nederlag.
- Regjeringen falt etter at den mistet støtten i parlamentet.
verb · presens
Dø, særlig i krig.
- Soldaten falt i kamp.
verb · presens
Bli lavere eller mindre; minke.
- Temperaturen falt utover kvelden.
verb · presens
Treffe eller komme på et bestemt tidspunkt, sted eller forhold; også inngå i eller være utenfor en kategori.
- Møtet faller på en mandag i år.
verb · presens
Ta en bestemt form eller passe godt; også oppleves på en bestemt måte.
- Kjolen faller fint over skuldrene.
verb · presens
Være eller oppleves på en bestemt måte, eller være lett eller naturlig for noen.
- Det faller henne naturlig å spørre når noe er uklart.
substantiv · flertall, ubestemt
En bevegelig del i en lås som går i inngrep og holder låsen lukket.
- Låsesmeden undersøkte fallen før han satte låsen sammen igjen.

verb · infinitiv: falle
verb · presens: faller
verb · infinitiv, passiv: falles
verb · presens, passiv: falles
verb · preteritum: falt
verb · perfektum partisipp: falt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: falt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: falt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: falte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: falte
verb · adjektiv, presens partisipp: fallende
verb · imperativ: fall
entall, ubestemt: falle
entall, bestemt: fallen
flertall, ubestemt: faller
flertall, bestemt: fallene

faller er en bøyningsform av fallere.

verb · imperativ
Gå konkurs eller bli ute av stand til å betale gjelden sin.
- Foretaket måtte fallere da det ikke lenger kunne betale regningene sine.
verb · imperativ
Slå feil eller mislykkes med noe.
- Planen fallerte da ingen kunne skaffe utstyret som trengtes.
verb · imperativ
Tape seg eller falle av.
- Etter en god start begynte laget å fallere utover i sesongen.

verb · infinitiv: fallere
verb · presens: fallerer
verb · infinitiv, passiv: falleres
verb · presens, passiv: falleres
verb · preteritum: fallerte
verb · perfektum partisipp: fallert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: fallert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: fallert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: fallerte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: fallerte
verb · adjektiv, presens partisipp: fallerende
verb · imperativ: faller

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «faller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.