Ordliste > f > famling
famlingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Famlinga mi er stor og ubehagelig.
Famlingen var på besøk.
Substantiv
Grunnform: famling
- famling (ubestemt entall)
- famlingen (bestemt entall)
- famlinga (bestemt entall)
- famlinger (ubestemt flertall)
- famlingene (bestemt flertall)
- Famling er en person som ikke er hjemme eller som ikke har noen å være sammen med. Det kan være en person som er hjemløs eller som ikke har noen familie eller venner.
Famlingene mine er store og ubehagelige.
Famlinga mi er stor og ubehagelig.
Store famlinger kan være ubehagelige.
En stor famling kan være ubehagelig.
Famlingene var på besøk.
Famlingen var på besøk.
Famlinger er mennesker som ikke er hjemme.
En famling er en person som ikke er hjemme.
