Ordliste > f > feig
feigen
Substantiv i bestemt form, entall.
Feigen i klassen våres er alltid redd for å si noe galt.
Adjektiv
Grunnform: feig
- feigen (bestemt entall)
- feiger (ubestemt flertall)
- feigene (bestemt flertall)
- feig (positiv)
- feigere (komparativ)
- feigest (superlativ)
- feigeste (superlativ)
- En person som er feig eller som viser frykt. Å være feig betyr å være redd eller å vise frykt i en situasjon hvor det er nødvendig å være modig.
Det er mange feiger i verden som ikke våger å stå opp for seg selv.
Feigen i klassen våres er alltid redd for å si noe galt.
Feigene i samfunnet vårt må bli motigere hvis de skal klare å overleve.
Han er den feigeste personen jeg har møtt.
Han er en feig person.
Han er en feig som ikke tør å si hva han mener.
Han er feigere enn broren sin.
Hun er feigere enn broren sin.
Hun er feigere enn ham.
