
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en stor frykt for hva som kunne skje.
Hun følte en fryktsomhet når hun var alene hjemme.
Hun følte en frykt for hva som kunne skje.
En frykt for høyder hadde alltid plaget henne.
Hun følte en stor frykt for edderkopper.
Substantiv
Grunnform: frykt
Hun følte en stor frykt for hva som kunne skje.
Frykten hennes var å bli alene.
Mange mennesker har frykter for fremtiden.
Fryktene mine ble realisert da jeg så hva som hadde skjedd.
Fryktsomhetene hennes ble synlige da hun så monsteret.
Fryktsomheten hennes ble synlig da hun så monsteret.
Mange mennesker opplever fryktsomheter når de er alene hjemme.
Hun følte en fryktsomhet når hun var alene hjemme.
Hun følte en frykt for hva som kunne skje.
Frykta hennes var å bli alene.
Fryktene hennes ble verre med tiden.
Fryktene hans var ubegrunnede.
Frykten for mørket var overveldende.
Frykter og bekymringer hadde tatt overhånd.
En frykt for høyder hadde alltid plaget henne.
Hun følte en stor frykt for edderkopper.
Frykta for å feile var overveldende.
Mange mennesker har irrationelle frykter.
Frykten for å feile var overveldende.

















