Hele, perfekt eller uten feil; en tilstand av fullstendighet.

Adjektiv i sammenligningsform.
Han er fullkomnere enn henne.
Han er mer fullkommen enn henne.
Adjektiv
Grunnform: fullkommen
Hun er en fullkommen kvinne.
Han er fullkomnere enn henne.
Dette er det fullkomneste jeg har sett.
Hun er en fullkommen menneske.
Dette er den fullkomneste løsningen.
Han er mer fullkommen enn henne.
Dette er det mest fullkomne jeg har sett.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fullkomnere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.