gir

Denne ordformen har flere mulige opphav: gi og gire. Betydningen avhenger av sammenhengen.

gir er en bøyningsform av gi.

Betydninger av gi

1. verb · presens

   Overrekke eller levere noe til noen, eller la noen få det.

   • Hun ga naboen avisen før hun gikk.

2. verb · presens

   Brukt til å uttrykke et ønske om at noe skal være sant eller skje.

   • Gud gi at alle kommer trygt hjem!

3. verb · presens

   Gi mat eller fôr til noen eller et dyr.

   • De ga hestene mat før kvelden.

4. verb · presens

   La noen få noe som gave eller donasjon, eller gi dem en annen fordel, som rabatt.

   • Butikken ga kunden rabatt på varen.

5. verb · presens

   Bruke alle kreftene og all tiden sin på noe, eller ofre seg for det.

   • Hun ga livet sitt for å beskytte familien.

6. verb · presens

   Dele ut kort til spillerne i et kortspill.

   • Det var hennes tur til å gi kortene.

7. verb · presens

   Framføre eller holde noe, for eksempel en konsert, middag eller privattime.

   • Musikerne ga en konsert for publikum.

8. verb · presens

   Finnes eller eksisterer, brukt i passiv form.

   • Det gis ingen enkel løsning på problemet.

9. verb · presens

   Yte, prestere eller produsere noe, skaffe et resultat eller utbytte, eller kaste noe av seg.

   • Den nye metoden ga gode resultater.

10. verb · presens

    Betale for noe man kjøper eller skylder.

    • Hun ga en rimelig sum for sykkelen.

Bøyning av gi

verb · infinitiv

gi

verb · presens

gir

verb · infinitiv, passiv

gis

verb · presens, passiv

gis

verb · preteritum

gav / ga

verb · perfektum partisipp

gitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

gitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

gitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

gitte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

gitte

verb · adjektiv, presens partisipp

giende

verb · imperativ

gi

gir er en bøyningsform av gire.

Betydninger av gire

1. verb · imperativ

   Skifte gir.

   • Hun måtte gire ned før bakken.

2. verb · imperativ

   Ha lyst på eller være ivrig etter noe, eller trå til og gjøre en innsats.

   • Han girte etter å få prøve den nye sykkelen.

3. verb · imperativ

   Skjære ut eller avvike fra kursen, frivillig eller ufrivillig.

   • Båten girte brått til siden og kom ut av kurs.

Bøyning av gire

verb · infinitiv

gire

verb · presens

girer

verb · infinitiv, passiv

gires

verb · presens, passiv

gires

verb · preteritum

gira / giret / girte

verb · perfektum partisipp

gira / giret / girt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

gira / giret / girt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

gira / giret / girt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

gira / girete / girte / girede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

gira / girete / girte / girede

verb · adjektiv, presens partisipp

girende

verb · imperativ

gir

Oppdatert 2026-10-11.