girer

Denne ordformen har flere mulige opphav: gire og girere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

girer er en bøyningsform av gire.

Betydninger av gire

1. verb · presens

   Skifte gir.

   • Hun måtte gire ned før bakken.

2. verb · presens

   Ha lyst på eller være ivrig etter noe, eller trå til og gjøre en innsats.

   • Han girte etter å få prøve den nye sykkelen.

3. verb · presens

   Skjære ut eller avvike fra kursen, frivillig eller ufrivillig.

   • Båten girte brått til siden og kom ut av kurs.

Bøyning av gire

verb · infinitiv

gire

verb · presens

girer

verb · infinitiv, passiv

gires

verb · presens, passiv

gires

verb · preteritum

gira / giret / girte

verb · perfektum partisipp

gira / giret / girt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

gira / giret / girt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

gira / giret / girt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

gira / girete / girte / girede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

gira / girete / girte / girede

verb · adjektiv, presens partisipp

girende

verb · imperativ

gir

girer er en bøyningsform av girere.

Betydninger av girere

1. verb · imperativ

   Overføre et beløp ved å betale det over giro, eller overdra eller endossere et dokument eller en betalingsanvisning.

   • Hun girerte beløpet til en annen konto.

Bøyning av girere

verb · infinitiv

girere

verb · presens

girerer

verb · infinitiv, passiv

gireres

verb · presens, passiv

gireres

verb · preteritum

girerte

verb · perfektum partisipp

girert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

girert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

girert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

girerte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

girerte

verb · adjektiv, presens partisipp

girerende

verb · imperativ

girer

Oppdatert 2026-10-11.