gire
Betydning og eksempler
verb
Skifte gir.
- Hun måtte gire ned før bakken.
verb
Ha lyst på eller være ivrig etter noe, eller trå til og gjøre en innsats.
- Han girte etter å få prøve den nye sykkelen.
verb
Skjære ut eller avvike fra kursen, frivillig eller ufrivillig.
- Båten girte brått til siden og kom ut av kurs.
Bøyning av gire
- verb · infinitiv
- gire
- verb · presens
- girer
- verb · infinitiv, passiv
- gires
- verb · presens, passiv
- gires
- verb · preteritum
- gira / giret / girte
- verb · perfektum partisipp
- gira / giret / girt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- gira / giret / girt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- gira / giret / girt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- gira / girete / girte / girede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- gira / girete / girte / girede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- girende
- verb · imperativ
- gir
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gire». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.