
Substantiv i bestemt form, flertall.
Sider eller kanter av en grøft, ofte preget av vegetasjon eller jord.
Grøftekantene var høye og bratte.
Grøftekantene langs veien var svært bratte.
Substantiv
Grunnform: grøftekant
Sider eller kanter av en grøft, ofte preget av vegetasjon eller jord.
Den ene siden av grøften var full av vegetasjon.
Grøftekantene var bratte og vanskelige å klatre.
En grøftekant var full av jord og stein.
Grøftekantene var høye og bratte.
Grøftekanten var høy og bratt.
Det var mange grøftekanter langs veien.
En grøftekant kan være farlig.
Grøftekantene langs veien var svært bratte.
Grøftekanten var så bratt at jeg nesten falt.
Det var mange grøftekanter langs bekken.
En grøftekant kan være farlig hvis den er for bratt.















