høyere
høyere er en bøyningsform av høy.
Betydning og eksempler
adjektiv ·
Som strekker seg langt oppover eller har stor høyde; også brukt adverbielt om en bevegelse langt oppover.
- Hun hoppet høyt av glede.
adjektiv ·
Som befinner seg langt oppe, målt fra et bestemt nivå; også brukt adverbielt.
- Bildet hang høyt oppe på veggen.
adjektiv ·
Langt oppe på en tenkt skala, eller tallmessig stor eller betydelig; også brukt adverbielt.
- Eleven var høyt begavet i musikk.
adjektiv ·
Om lyd: lys, det vil si plassert langt oppe på toneskalaen.
- Fløyten ga fra seg en høy tone.
adjektiv ·
Om lyd: sterk eller kraftig; også brukt adverbielt.
- Hun ropte høyt om hjelp.
adjektiv ·
Som har rang eller posisjon over andre.
- Hun fikk et høyt verv i organisasjonen.
adjektiv ·
Ruset av et narkotisk stoff, særlig et hallusinogen.
- Han ble høy på et narkotisk stoff.
Bøyning av høy
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- høy
- positiv, flertall
- høye
- positiv, bestemt, entall
- høye
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- høyt
- Ordform
- høyere
- ubestemt
- høyest
- bestemt
- høyeste
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «høyere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.