høyest

høyest er en bøyningsform av høy.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · ubestemt

   Som strekker seg langt oppover eller har stor høyde; også brukt adverbielt om en bevegelse langt oppover.

   • Hun hoppet høyt av glede.

2. adjektiv · ubestemt

   Som befinner seg langt oppe, målt fra et bestemt nivå; også brukt adverbielt.

   • Bildet hang høyt oppe på veggen.

3. adjektiv · ubestemt

   Langt oppe på en tenkt skala, eller tallmessig stor eller betydelig; også brukt adverbielt.

   • Eleven var høyt begavet i musikk.

4. adjektiv · ubestemt

   Om lyd: lys, det vil si plassert langt oppe på toneskalaen.

   • Fløyten ga fra seg en høy tone.

5. adjektiv · ubestemt

   Om lyd: sterk eller kraftig; også brukt adverbielt.

   • Hun ropte høyt om hjelp.

6. adjektiv · ubestemt

   Som har rang eller posisjon over andre.

   • Hun fikk et høyt verv i organisasjonen.

7. adjektiv · ubestemt

   Ruset av et narkotisk stoff, særlig et hallusinogen.

   • Han ble høy på et narkotisk stoff.

Bøyning av høy

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

høy

positiv, flertall

høye

positiv, bestemt, entall

høye

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

høyt

Ordform

høyere

ubestemt

høyest

bestemt

høyeste

Oppdatert 2026-10-11.