halta

halta er en bøyningsform av halte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gå ujevnt fordi man drar på én fot eller har en skade eller funksjonsnedsettelse i beinet.

   • Etter at hun slo foten, haltet hun hjem fra butikken.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Fungere dårlig eller være lite treffende, for eksempel om en sammenligning eller begrunnelse.

   • Sammenligningen halter fordi de to situasjonene er svært forskjellige.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Ha mangelfull eller ujevn rytme.

   • Det siste verset halter fordi rytmen brytes flere steder.

Bøyning av halte

verb · infinitiv

halte

verb · presens

halter

verb · infinitiv, passiv

haltes

verb · presens, passiv

haltes

verb · preteritum

halta / haltet

verb · perfektum partisipp

halta / haltet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

halta / haltet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

halta / haltet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

halta / haltete / haltede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

halta / haltete / haltede

verb · adjektiv, presens partisipp

haltende

verb · imperativ

halt

Oppdatert 2026-10-11.