ordlista.no

halte

Denne ordformen har flere mulige opphav: halte og hale og halt. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av halte

  1. verb

    Gå ujevnt fordi man drar på én fot eller har en skade eller funksjonsnedsettelse i beinet.

    • Etter at hun slo foten, haltet hun hjem fra butikken.
  2. verb

    Fungere dårlig eller være lite treffende, for eksempel om en sammenligning eller begrunnelse.

    • Sammenligningen halter fordi de to situasjonene er svært forskjellige.
  3. verb

    Ha mangelfull eller ujevn rytme.

    • Det siste verset halter fordi rytmen brytes flere steder.

Bøyning av halte

verb · infinitiv
halte
verb · presens
halter
verb · infinitiv, passiv
haltes
verb · presens, passiv
haltes
verb · preteritum
halta / haltet
verb · perfektum partisipp
halta / haltet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
halta / haltet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
halta / haltet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
halta / haltete / haltede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
halta / haltete / haltede
verb · adjektiv, presens partisipp
haltende
verb · imperativ
halt

halte er en bøyningsform av hale.

Betydninger av hale

  1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Dra eller trekke noe med lange, kraftige tak.

    • Hun måtte hale den tunge kassen opp trappen.

Bøyning av hale

verb · infinitiv
hale
verb · presens
haler
verb · infinitiv, passiv
hales
verb · presens, passiv
hales
verb · preteritum
hala / halet / halte
verb · perfektum partisipp
hala / halet / halt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
hala / halet / halt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
hala / halet / halt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
hala / halete / halte / halede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
hala / halete / halte / halede
verb · adjektiv, presens partisipp
halende
verb · imperativ
hal

halte er en bøyningsform av halt.

Betydninger av halt

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som går uregelmessig, skjevt eller humpende, vanligvis på grunn av en lidelse eller sykdom i beina eller bekkenet.

    • Hesten var halt og måtte gå sakte over tunet.

Bøyning av halt

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
halt
positiv, flertall
halte
positiv, bestemt, entall
halte
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
halt
Ordform
haltere
ubestemt
haltest
bestemt
halteste

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «halte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.