hammar
Betydning og eksempler
substantiv
Bratt bergvegg eller knaus.
- Stien gikk langs hammaren og åpnet seg mot dalen.
substantiv
Håndredskap med lett skaft og tungt slaghode, brukt til å slå eller banke med.
- Hun brukte en klinkhammar til å feste beslagene.
substantiv
Mekanisk drevet redskap som slår eller banker.
- Smia brukte en damphammar til å forme metallet.
substantiv
I musikk: filtkledd trehammer i et klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned.
- Da hun trykket ned tangenten, slo hammaren inne i klaveret an strengen.
substantiv
I anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret.
- Legen pekte på hammaren på tegningen av mellomøret.
Bøyning av hammar
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hammar». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.