hamrer
Denne ordformen har flere mulige opphav: hammar og hammer og hamre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
hamrer er en bøyningsform av hammar.
Betydninger av hammar
substantiv · flertall, ubestemt
Bratt bergvegg eller knaus.
- Stien gikk langs hammaren og åpnet seg mot dalen.
substantiv · flertall, ubestemt
Håndredskap med lett skaft og tungt slaghode, brukt til å slå eller banke med.
- Hun brukte en klinkhammar til å feste beslagene.
substantiv · flertall, ubestemt
Mekanisk drevet redskap som slår eller banker.
- Smia brukte en damphammar til å forme metallet.
substantiv · flertall, ubestemt
I musikk: filtkledd trehammer i et klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned.
- Da hun trykket ned tangenten, slo hammaren inne i klaveret an strengen.
substantiv · flertall, ubestemt
I anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret.
- Legen pekte på hammaren på tegningen av mellomøret.
Bøyning av hammar
hamrer er en bøyningsform av hammer.
Betydninger av hammer
substantiv · flertall, ubestemt
En bratt bergvegg eller en knaus.
- Stien gikk langs hammeren over fjorden.
substantiv · flertall, ubestemt
Et håndredskap med lett skaft og tungt slaghode, brukt til å slå eller banke med.
- Hun brukte en hammer til å slå spikeren inn i veggen.
substantiv · flertall, ubestemt
Et mekanisk drevet redskap som slår eller banker, ofte brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Verkstedet brukte en damphammer til å forme metallet.
substantiv · flertall, ubestemt
I et klaver: en filtkledd trehammer som slår an en streng når den tilhørende tangenten trykkes ned.
- Når pianisten trykket ned tangenten, slo hammeren mot strengen.
substantiv · flertall, ubestemt
Det ytterste av de tre små beina i mellomøret.
- Hammeren overfører vibrasjoner fra trommehinnen videre i mellomøret.
Bøyning av hammer
- entall, ubestemt
- hammer
- entall, bestemt
- hammeren
- flertall, ubestemt
- hamre / hamrer / hammere
- flertall, bestemt
- hamrene / hammerne
hamrer er en bøyningsform av hamre.
Betydninger av hamre
verb · presens
Slå eller banke på noe med en hammer; som adjektiv beskriver det noe som er bearbeidet med hammer.
- Smeden hamret sølvet tynt før han formet det.
verb · presens
Dunke eller slå kraftig, for eksempel om hjertet som slår hardt eller noen som banker hardt på en dør.
- Det hamret på porten mens familien satt ved middagsbordet.
Bøyning av hamre
- verb · infinitiv
- hamre
- verb · presens
- hamrer
- verb · infinitiv, passiv
- hamres
- verb · presens, passiv
- hamres
- verb · preteritum
- hamra / hamret
- verb · perfektum partisipp
- hamra / hamret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hamra / hamret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hamra / hamret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hamra / hamrete / hamrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hamra / hamrete / hamrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hamrende
- verb · imperativ
- hamr / hamre
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hamrer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.