hamrene

Denne ordformen har flere mulige opphav: hammar og hammer. Betydningen avhenger av sammenhengen.

hamrene er en bøyningsform av hammar.

Betydninger av hammar

substantiv · flertall, bestemt
Bratt bergvegg eller knaus.
- Stien gikk langs hammaren og åpnet seg mot dalen.
substantiv · flertall, bestemt
Håndredskap med lett skaft og tungt slaghode, brukt til å slå eller banke med.
- Hun brukte en klinkhammar til å feste beslagene.
substantiv · flertall, bestemt
Mekanisk drevet redskap som slår eller banker.
- Smia brukte en damphammar til å forme metallet.
substantiv · flertall, bestemt
I musikk: filtkledd trehammer i et klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned.
- Da hun trykket ned tangenten, slo hammaren inne i klaveret an strengen.
substantiv · flertall, bestemt
I anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret.
- Legen pekte på hammaren på tegningen av mellomøret.

hamrene er en bøyningsform av hammer.

substantiv · flertall, bestemt
En bratt bergvegg eller en knaus.
- Stien gikk langs hammeren over fjorden.
substantiv · flertall, bestemt
Et håndredskap med lett skaft og tungt slaghode, brukt til å slå eller banke med.
- Hun brukte en hammer til å slå spikeren inn i veggen.
substantiv · flertall, bestemt
Et mekanisk drevet redskap som slår eller banker, ofte brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Verkstedet brukte en damphammer til å forme metallet.
substantiv · flertall, bestemt
I et klaver: en filtkledd trehammer som slår an en streng når den tilhørende tangenten trykkes ned.
- Når pianisten trykket ned tangenten, slo hammeren mot strengen.
substantiv · flertall, bestemt
Det ytterste av de tre små beina i mellomøret.
- Hammeren overfører vibrasjoner fra trommehinnen videre i mellomøret.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hamrene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.