hammer

Denne ordformen har flere mulige opphav: hammer og ham. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hammer

substantiv
En bratt bergvegg eller en knaus.
- Stien gikk langs hammeren over fjorden.
substantiv
Et håndredskap med lett skaft og tungt slaghode, brukt til å slå eller banke med.
- Hun brukte en hammer til å slå spikeren inn i veggen.
substantiv
Et mekanisk drevet redskap som slår eller banker, ofte brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Verkstedet brukte en damphammer til å forme metallet.
substantiv
I et klaver: en filtkledd trehammer som slår an en streng når den tilhørende tangenten trykkes ned.
- Når pianisten trykket ned tangenten, slo hammeren mot strengen.
substantiv
Det ytterste av de tre små beina i mellomøret.
- Hammeren overfører vibrasjoner fra trommehinnen videre i mellomøret.

hammer er en bøyningsform av ham.

substantiv · flertall, ubestemt
Ytre kroppsdekke hos enkelte dyr, som hud, fjær eller hår, som skifter ved bestemte årstider.
- Dyret skiftet fra vinterham til sommerham da årstiden endret seg.
substantiv · flertall, ubestemt
Ytre framtoning, form, vesen eller handlingsmåte hos en person eller institusjon, særlig slik den skiller seg fra det som ligger bak.
- Under den strenge hammen viste læreren seg å være varm og omsorgsfull.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hammer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.