hang

Denne ordformen har flere mulige opphav: hang og henge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hang

substantiv
En uheldig tilbøyelighet eller sterk dragning mot noe.
- Han hadde en hang til å overdrive når han fortalte historier.

hang er en bøyningsform av henge.

verb · preteritum
Være festet øverst og holdt oppe et stykke over gulvet eller bakken, slik at det kan svinge eller dingle, eller sitte fast høyt oppe.
- Det hang frukt på treet utenfor kjøkkenvinduet.
verb · preteritum
Holde seg svevende på samme sted.
- Dronen hang stille i lufta over hagen.
verb · preteritum
Sige eller bøye seg løst og slapt ned; også brukt beskrivende om noe som gjør det.
- Etter regnet hang rosene med hodet.
verb · preteritum
Om en person: være bøyd over noe eller sitte sammensunket.
- Hun hang over boka mens hun leste.
verb · preteritum
Oppholde seg et sted uten et bestemt mål eller ærend; drive omkring.
- De hang ved kjøpesenteret etter skolen uten å ha noe spesielt å gjøre.
verb · preteritum
Holde seg fast mens en lar seg slepe med, eller klamre seg til noe eller noen.
- Barnet hang i armen på faren mens han gikk videre.
verb · preteritum
Være fast eller festet, konkret eller overført.
- Røyklukten hang i jakka etter bålturen.

verb · infinitiv: henge
verb · presens: henger
verb · infinitiv, passiv: henges
verb · presens, passiv: henges
verb · preteritum: hang
verb · perfektum partisipp: hengt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: hengt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: hengt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: hengte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: hengte
verb · adjektiv, presens partisipp: hengende
verb · imperativ: heng

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hang». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.