henge

Betydning og eksempler

1. verb

   Være festet øverst og holdt oppe et stykke over gulvet eller bakken, slik at det kan svinge eller dingle, eller sitte fast høyt oppe.

   • Det hang frukt på treet utenfor kjøkkenvinduet.

2. verb

   Holde seg svevende på samme sted.

   • Dronen hang stille i lufta over hagen.

3. verb

   Sige eller bøye seg løst og slapt ned; også brukt beskrivende om noe som gjør det.

   • Etter regnet hang rosene med hodet.

4. verb

   Om en person: være bøyd over noe eller sitte sammensunket.

   • Hun hang over boka mens hun leste.

5. verb

   Oppholde seg et sted uten et bestemt mål eller ærend; drive omkring.

   • De hang ved kjøpesenteret etter skolen uten å ha noe spesielt å gjøre.

6. verb

   Holde seg fast mens en lar seg slepe med, eller klamre seg til noe eller noen.

   • Barnet hang i armen på faren mens han gikk videre.

7. verb

   Være fast eller festet, konkret eller overført.

   • Røyklukten hang i jakka etter bålturen.

8. verb

   Få noe til å henge ved å plassere eller feste det slik at det holdes oppe.

   • Hun hengte jakka på knaggen i gangen.

9. verb

   Ta livet av noen ved å kvele dem i et reip som henger ned.

   • I romanen ble den dødsdømte fangen hengt.

10. verb

    La en del av kroppen henge eller gli ned; bøye den ned.

    • Hesten henger hodet ned mens den hviler.

11. verb

    Feste noe; gjøre det fast.

    • Fiskeren hengte kroken på snøret før han kastet det ut.

Bøyning av henge

verb · infinitiv

henge

verb · presens

henger

verb · infinitiv, passiv

henges

verb · presens, passiv

henges

verb · preteritum

hang / hengte

verb · perfektum partisipp

hengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

hengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

hengte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

hengte

verb · adjektiv, presens partisipp

hengende

verb · imperativ

heng

Oppdatert 2026-10-11.