henger

Denne ordformen har flere mulige opphav: henger og henge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av henger

1. substantiv

   Innretning som noe kan henges på, for eksempel klær.

   • Hun hengte jakka på hengeren i entreen.

2. substantiv

   Vogn for transport av last som trekkes av et kjøretøy eller en trekkvogn.

   • De lastet vedsekker på hengeren før turen.

Bøyning av henger

entall, ubestemt

henger

entall, bestemt

hengeren

flertall, ubestemt

hengere

flertall, bestemt

hengerne

henger er en bøyningsform av henge.

Betydninger av henge

1. verb · presens

   Være festet øverst og holdt oppe et stykke over gulvet eller bakken, slik at det kan svinge eller dingle, eller sitte fast høyt oppe.

   • Det hang frukt på treet utenfor kjøkkenvinduet.

2. verb · presens

   Holde seg svevende på samme sted.

   • Dronen hang stille i lufta over hagen.

3. verb · presens

   Sige eller bøye seg løst og slapt ned; også brukt beskrivende om noe som gjør det.

   • Etter regnet hang rosene med hodet.

4. verb · presens

   Om en person: være bøyd over noe eller sitte sammensunket.

   • Hun hang over boka mens hun leste.

5. verb · presens

   Oppholde seg et sted uten et bestemt mål eller ærend; drive omkring.

   • De hang ved kjøpesenteret etter skolen uten å ha noe spesielt å gjøre.

6. verb · presens

   Holde seg fast mens en lar seg slepe med, eller klamre seg til noe eller noen.

   • Barnet hang i armen på faren mens han gikk videre.

7. verb · presens

   Være fast eller festet, konkret eller overført.

   • Røyklukten hang i jakka etter bålturen.

8. verb · presens

   Få noe til å henge ved å plassere eller feste det slik at det holdes oppe.

   • Hun hengte jakka på knaggen i gangen.

9. verb · presens

   Ta livet av noen ved å kvele dem i et reip som henger ned.

   • I romanen ble den dødsdømte fangen hengt.

10. verb · presens

    La en del av kroppen henge eller gli ned; bøye den ned.

    • Hesten henger hodet ned mens den hviler.

11. verb · presens

    Feste noe; gjøre det fast.

    • Fiskeren hengte kroken på snøret før han kastet det ut.

Bøyning av henge

verb · infinitiv

henge

verb · presens

henger

verb · infinitiv, passiv

henges

verb · presens, passiv

henges

verb · preteritum

hang / hengte

verb · perfektum partisipp

hengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

hengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

hengte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

hengte

verb · adjektiv, presens partisipp

hengende

verb · imperativ

heng

Oppdatert 2026-10-11.